| Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... |
 |
 |
 |
| tirsdag 09. desember 2008 22:22 |
|
Link = læring, informasjon, nettverk og kunnskap om selvhjelp og mestring.
Link Lyngen - senter for selvhjelp og mestring. Selvorganisert selvhjelp er forebyggende psykisk folkehelsearbeid. En gavepakke til Lyngens befolkning. Vil du vite mer om hva denne gavepakken inneholder? Ta gjerne kontakt så kan vi møtes for å snakke sammen. Eller send oss en e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
Vi arbeider etter denne selvhjelpsforståelsen: "Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk."
Nasjonal plan og folkehelse ”Psykisk helse står sentralt i et folkehelseperspektiv, og henger nøye sammen med begreper som mestring, endringsevne og livskvalitet. Det dreier seg om den enkeltes ressurser i dagliglivet, motstandskraft mot psykiske og fysiske påkjenninger og vår evne til å mestre eget liv.” (Nasjonal plan for selvhjelp IS 1212, side 5) Begrepet folkehelse: "Prosessen å gjøre den enkelte så vel som fellesskapet i stand til å vinne kontroll over faktorer som som virker inn på helsen for dermed å forbedre denne." (NOU 1998:18) "Tidligere var forebyggende og helsefremmende arbeid ensbetydende med kampen mot livstruende sykdommer. I dag er forebyggende og helsefremmende arbeid i tillegg alt arbeid som legges tilrette for å frigjøre og utnytte folks egne ressurser i lokalsamfunnet, og som har som formål å gjøre hver og en av oss til hovedaktører i våre egne liv." (NOU 1998:18) Selvhjelp - en mulighet. Ut fra denne forståelsen av begrepet folkehelse blir det tydelig at selvhjelp som både forståelse og arbeidsmåte er viktig for folkehelsearbeidet. Selvhjelp er egenkraftmobilisering og handler om å sette seg i stand til å gå fra passiv mottaker av hjelp til aktiv deltaker i eget liv. Selvhjelp er et verktøy for alle mennesker med et livsproblem, eller for deg som ser situasjoner i livet som er i ferd med å utvikle seg til et problem. På denne måten kan selvhjelp brukes både helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende, enten du har en diagnose eller ikke. Selvhjelp er en mulighet - ikke et nytt tilbud om hjelp. Selvhjelp er egenkraftmobilisering (empowerment)
"Empowerment er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere evnen til å tilfredsstille egne behov, løse egne problemer og skaffe de nødvendige ressursene til å ta kontroll over eget liv" (S.Talseth -96) Selvhjelp er: En grunnleggende tro på at alle mennesker har ressurser og at bevisstgjøring av seg selv i samspill med andre gjør det mulig å ta egne krefter i bruk. "Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre (speiling) for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring." (S.Talseth 2003/Norsk selvhjelpsforum) Selvhjelp - et naturlig verktøy vi alle rår over. Selvhjelp bygger på menneskets egne krefter og muligheter. Det er nødvendig å innse sitt eget livsproblem, forholde seg til det og våge å "eie" det. Det er mennesket selv som eier den riktige kunnskapen om seg selv. Det blir avgjørende å hente den fram og gjøre bruk av den sammen med andre. Selvhjelp uttrykker og styrker det sunne i mennesket og er at naturlig verktøy vi alle rår over. Vi er alle eksperter på våre egne liv. Selvhjelp - et supplement eller et alternativ til behandling. Selvhjelp er handling, ikke behandling. Selvhjelp er ikke i stede for noe. Selvhjelp kan brukes både som supplement og alternativ til behandling. Mange går i en selvhjelpsgruppe parallelt med behandling, før behandlig eller etter endt behandling. Selvhjelp i enkleste forstand er å sette seg selv i stand til å be om hjelp, ta i mot hjelp og yte hjelp. Nasjonal plan for selvhjelp IS 1212:
"Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv." Selvhjelpsprinsipper Fellestrekk for selvorganisert selvhjelpsgrupper Praktiske rammer for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alle som har et problem de har behov for og ønsker å gjøre noe med kan gå i en selvhjelpsgruppe. Hensikten er først og fremst å gjøre noe med sin egen vanskelige livssituasjon, slik at personlig vekst og utvikling blir mulig.
Intensjon med selvhjelp er å forandre seg selv, det er ikke de andre som skal forandres. Målsettingen er: Hvordan komme videre - ikke hvorfor har vi det så ille. Problemet som ressurs Problemer å jobbe med i en gruppe kan for eksempel være mestring av en sykdom eller diagnose, angst, sorg, ensomhet eller utbrenthet. Du definerer selv hva som er ditt problem, stort eller lite. Ofte har deltakerne et felles utgangspunkt når de starter. Et felles utgangspunkt betyr nødvendigvis ikke at man har samme problem, men at noen av erfaringene er felles. Et felles ønske om å mestre vanskelige og smertefulle opplevelse i egen hverdag. Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen
Mange mennesker som opplever en vanskelig jobbsituasjon, kanskje mistet jobben, opplever samlivsbrudd, egen sykdom, dødsfall blant sine nærmeste eller er pårørende til noen som sliter med problemer og sykdommer av ulik art, har hatt sort utbytte av å bearbeide sine opplevelser i en selvhjelpsgruppe.
Slikt selvhjelpsgruppearbeid er tuftet på erfaringer om at det kan være en styrke for noen ”å gjøre noe selv – sammen”. Samtalen og arbeidet i en selvhjelpsgruppe er ikke en hvilken som helst samtale. Grunnlaget for samtalen er den kunnskap om problemer og mestring som deltakerne selv har med seg – den enkeltes iboende ressurser. Mange mennesker har erfart at ressurser aktiveres i en tillitsfull dialog med andre som også strever.
En treningsarena En selvhjelpsgruppe består av mennesker som er kommet sammen for å gjøre noe med sitt eget vanskelige livsproblem. For å starte i en slik gruppe og benytte muligheten i den, må man ha erkjent et behov, være motivert og ha foretatt et valg om å ville benytte seg av selvhjelp som arbeidsmåte alene eller sammen med andre i en gruppe.
Aldersgrense Vi har ingen erfaring med barn og unge under 18 år. Du må være fylt 18 år for å bli med i en selvorganisert selvhjelpsgruppe i Link Lyngen.
Anonymitet Anonymitet er en viktig faktor i arbeidet. Lokalene våre er nøytrale. Det er en hovedregel at det er deltakerne selv som tar kontakt med oss dersom han/hun føler behov for det. Ingen kan henvises til en selvorganisert selvhjelpsgruppe.
Motivasjon Eget behov og eget valg er helt avgjørende faktorer for en vellykket innsats i en selvhjelpsgruppe. Det er ikke nok at "naboen" velger for deg at du skal gå i en slik gruppe. Det dreier seg om egen motivasjon. Selvorganisert selvhjelp er benevnelsen på denne måten å bearbeide sitt eget problem på.
En mulighet - ikke et tilbud Selvhjelp må aldri bli et tilbud om hjelp fra det offentlige eller frivillige feltet, men alltid betraktes som en mulighet for det enkelte menneske til å gjøre noe med sitt eget vanskelige livsproblem.
Åpenhet Når det gjelder åpenhet sier vi: Si ikke mer enn du vil, vent til du er klar. Ingen har krav på livshistoien din fra ende til annen. Altså ikke noe formynderi i gruppene. Vi har sett at mennesker som har "lagt igjen" for mye av seg selv og sitt privatliv på de første møtene, ikke makter å gå tilbake. Det å fortelle hele sin livshistorie på et møte i starten kan føre til at det blir umulig å komme tilbake. Det er ikke bare de andre som vet, men ens egen skjebne er også blitt synlig for en selv. Derfor gjelder det å si litt om gangen, ikke la seg friste av andres lyst til å høre din livshistorie. Her og nå situasjon Vi er opptatt av hva som skjer med oss her og nå, vi forsøker å snakke åpent om dette. Hva lar jeg det som skjer her og nå gjøre med meg? En typisk her og nå situasjon: "Ingen skal si mer enn de vil eller kan stå inne for." Våge å forholde seg til dette!
Øyeblikket Øyeblikket er selvhjelpens viktigste tidspunkt. All selvhjelpen vår går ut fra tanken: Det å forholde seg til seg selv og andre, det å tørre å kjenne på de følelsene som til enhver tid dukker opp i en selv, altså her og nå, gir varige resultater.
Forandring/fremskritt Hva er fremskritt i denne prosessen? Av egen erfaring i egen prosess vet vi at det er viktigere å se etter forandringer enn fremskritt. For et menneske som har et problem, stort eller lite, er det oftest fruktbart å se etter forandringer i livet, legge merke til små ting som er annerledes i dag enn i går. Det er en smertefull prosess å bearbeide sitt eget problem, men å bestemme seg for å prøve er alltid det første skrittet i riktig retning. Den dagen kommer da en tør å se på sitt problem som en ressurs. Men at "ting tar tid" og "veien blir til mens du går" er viktige rettesnorer.
Begrensning i selvorganisert selvhjelp En begrensning som gjelder bruk av selvorganisert selvhjelp i egen utvikling er å tenke: Hvordan komme videre i egen hverdag, ikke hvorfor har vi det så ille. Vi har klare erfaringer på at å arbeide analytisk, altså "å forstå hverandre i hjel" ikke må forekomme i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Faren for at gruppen blir sladreklubb eller kvasiterapi unngår man på denne måten. Altså:Hvordan komme videre i gruppas og i egen hverdag blir det området selvorganisert selvhjelp kan dekke. Deltakerne må selv sørge for transport til og fra møtene.
Noen grunnleggende regler for deg som vil jobbe i en selvhjelpsgruppe:
Noen erfaringer fra arbeidet med selvorganiserte selvhjelpsgrupper i Link Lyngen
5 - 8 deltakere Vi har erfart at det er bedre å komme i gang, enn å sikre oss mot sårbarhet. I Link Lyngen starter vi grupper når vi har 4 - 6 påmeldte deltakere. På små plasser med få deltakere er det mulig å være bare 2 i perioder. Det holder gruppa i gang og det gir utbytte, selv om det oppleves annerledes. Vi ber alle våre grupper om å prøve dette for å få egne erfaringer med å være bare 2 tilstede.
Både menn og kvinner Det er en stor fordel at det både er med menn og kvinner i gruppene. Vi har mest kvinner i våre grupper, selv om menn også deltar. Vi ser at menn ofte fortere får utbytte av å delta. Menn tenker annerledes enn kvinner og ulike innfallsvinkler ser vi virker positivt på dynamikken i gruppene.
Nære relasjoner Vi plasserer ikke folk som står i et nære relasjoner til hverande i samme gruppe. Dette har ført til at noen har blitt stående lenge på venteliste, noe som kan oppleves både vanskelig, men også positivt i forhold til egen prosess.
Alderspredning Blir aldersspredningen for stor snakker vi med gruppe om det med i igangsettingsfasen. Dette er ikke noe stort problem - men kan oppleves vanskelig for den som føler seg "alene" i sin alder.
Faste tider/dager - pause Det er gruppas felles ansvar å følge opp dette og det er en del av læringen i igangsettingsfasen. Gruppene våre møtes vanligvis en gang i uka. Igangsetterne setter opp faste tider for møtene i igangsettingsperioden, etter det kan gruppa selv avtale å bytte dag og tid om de ønsker det. Gruppa må da huske å gi daglig leder i Link Lyngen beskjed om det, slik at ikke to grupper møtes samtidig i samme rom.
Enkel bevertning Vi serverer gratis kaffe/te og kjeks/nøtter på alle våre møter. Det hender en sjelden gang at noen har noe med seg, men det er som regel helt i starten. Vi er så vant med å servere noe når vi møtes. Det oppleves ofte som en lettelse å bare kunne komme uten å tenke på servering. Mat kan lett overta plassen og skape en annen arena dersom det utarter seg. Praksis fra igangsettingsfasen følger som regle med i gruppens arbeid når de blir alene. Vi anbefaler at kaffen kokes på forhånd og drikkes i pausen, det sosiale med kaffedrikking kan virke forstyrrende på arbeidsprosessen i selvhjelpsgruppa.
Lukkede grupper Lukkede grupper betyr også at det ikke tilføres kunnskap utenifra, altså; det kommer ikke inn noen for å kurse eller lære gruppedeltakerne noe. Gjensidigheten er viktig og igangsetterne er kun med for dele av sine egne erfaringer fra å gå i selvhjelpsgrupper og vise hvordan vi praktiserer rammene for gruppas arbeid. Kunnskapen finnes i problemet den enkelte har med seg inn i gruppa.
Lederløse grupper I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det ingen ledere, kun igangsettere. Gruppearbeidet starter opp med igangsettere tilstede, siden skal gruppa klare seg selv gjennom gruppas utvikling. Vi har erfart at er viktig å snakke om igangsetters rolle og lederløsheten i igangsettingsfasen og hva dette innebærer i praksis for gruppene. Dette er ofte noe gruppene tar opp spesielt på det siste igangsettermøtet og mange lurer på hvordan de skal få det til i praksis. Vi er så vant med å ha ledere og lederløsheten oppleves skremmende for mange. Rammene er gruppas ledelse. Med trygge forutsigbare rammer kan menneskene som går i gruppa konsentrere seg om eget og gruppas indre liv. I en lederløs gruppe er alle like ansvarlig for gruppas liv og utvikling. Dette er ansvarsmobilisering og alle må ta ansvar for eget liv inne i en selvhjelpsgruppe. Ingen kan skylde på de andre når noe ikke fungerer. Dette ser vi skaper mot til å prøve lederløsheten. Alle må passe på at ingen får lederrollen - den kan ikke tas, men må fås av gruppa. Dette er nyttig trening for alle i gruppene.
Nøytral møteplass for selvhjelp Gruppen får utdelt et sett nøkler når igangsetterne trekker seg ut. De administrerer selv sine møter og må passe på å melde fra når de skal ha gruppemøte, slik at andre kan forholde seg til det i bruk av lokalene.
Anonymitet Anomymitet er viktig i dette arbeidet. I Link Lyngen har vi erfart at det er mulig å være anonym deltaker i en selvhjelpsgruppe selv på et lite sted som det vi bor på. Anonymiteten verdsettes stort av våre gruppedeltakere. Vi bruker mye tid i starten på å snakke om hvordan praktiserer den etiske taushetsplikten - slik at de som vil det kan få beholde anonymiteten.
Meldeplikt Den innebærer at alle må forplikte seg på å gi beskjed dersom de blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppen, men også for den enkelte deltakers skyld. Vi fremhever viktigheten av å møte opp og prioritere arbeidet i gruppen. Den som uteblir mister en del av gruppeprosessen. Det er likevel ikke alle som tar dette like fort inn over seg, egen erfaring er den beste læremester.
Taushetsplikt Taushetsplikten er etisk og kan ikke forfølges juridisk. Vi snakker mye om praktisering av taushetsplikten i igangsettingsfasen, dette ser vi er viktig for at folk skal blir trygge på å møte hverandre ute i hverdagen på et lite sted som Lyngseidet. Deltakerne har snakket om det i gruppa og vet hva de er blitt enige om, det skaper trygghet og sikrer anonymiteten til den enkelte deltaker.
Igangsetterrollen En igangsetters oppgave er å synliggjøre selvhjelp gjennom egen praksis og gjøre det tydelig for gruppa hvordan rammene for arbeidet skal forstås og brukes. Igangsetteren har også enkelte praktiske oppgaver i form av å legge til rette for de første møtene. Igangsetterens oppgave er å gjøre seg selv overflødig ved å sørge for at gruppa blir selvgående. I Link Lyngen benytter vi oss av tidligere gruppedeltakere som igangsettere - som en del av deres egen selvhjelpsprosess.
Igangsetting I Link Lyngen er det som regel 2 igangsetterne med på de fem første møtene og et oppfølgingsmøte etter 2-3 måneder, etter avtale med gruppa. Etter at igangsetterne har trukket seg ut, er det opp til gruppa å melde fra om behov for oppfølging. Igangsetterne bestemmer dag og tid for de første gruppemøtene, siden er det opp til gruppa som organiserer møtedag og tid selv. Dette fungere godt etter hvert som selvhjelpsgruppa får erfaring med selvorganisering. Vi blander oss ikke inn i prosessen, uten at gruppa selv ytrer ønske om det. Selv da ber vi dem om å prøve å ordne opp selv, og det lykkes de som regle med uten innblanding av oss. Ber de selv om støtte avtaler vi et møte med selvhjelpsgruppa gjennom kontaktperson.
Kontaktperson I Link Lyngen ber vi hver gruppe velge en kontaktperson for gruppa før igangsetter trekker seg ut. Kontaktpersonen tar frivillige på seg av oppgaven med åpne lokalene og skal være bindeledd mellom Link Lyngen og selvhjelpsgruppa. Rollen går ofte på omgang i gruppa. Kontaktperson er den deltakerne i gruppa tar kontakt med dersom de er forhindret fra å komme på et gruppemøte. I Link Lyngen fungerer dette utmerket!
Ny igangsettingsfase Hver gang en ny deltaker trer inn i fellesskapet brytes igangsatte prosesser og det må skapes et nytt fellesskap. Dette er viktig erfaring å ta med seg, fordi det betyr at man må ta på alvor at når det kommer en nydeltaker inn i en gruppe, så er det faktisk en NY gruppe. Det betyr ny igangsettingsprosess - med igangsettere tilstede inne i gruppen. Det samme gjelder for sammenslåtte gruppe - NY igangsettingsprosess er nødvendig. Vi vil påpeke at det er gruppa selv om må ønske å få inn nye deltakere, ikke vi i Link Lyngen. Vi kan ikke sette inn en ny deltaker inn i en gruppe som er i gang.
Prøve selvorgansert selvhjelpsgruppe i 3 måneder I Link Lyngen gjør vi også en avtale med deltakerne om å delta på de 12 første møtene. Dette fordi vi har erfart at det tar tid å bli kjent og etter ca 3 måneder vil den enkelte lettere kunne se om selvhjelpsgruppa gir utbytte. Vår erfaring er at deltakere opplever denne avtalen som noe positivt. Det gir ro og trygghet å vite at alle kommer på de 12 første møtene. Kun et lite fåtall slutter etter "bare" 3 månender. Av erfaring ser vi at de som hopper av underveis gjør det før de 12 første ukene er ute, selv om de har sagt de vil være med 12 ganger. De som "hopper av" blir ofte bare borte uten å komme inn for å si fra til gruppa at de vil slutte. Dette skaper ofte uro i gruppa, men opplevelsen kan også benyttes til vekst, til å komme videre. Det er viktig å sette ord på opplevelsen, slik at den ikke bare blir skjøvet "under teppet" og blir en verkebyll det ikke er mulig å forholde seg til. Alt vi erfarer kan brukes til å komme videre, men det betyr at vi må sette ord på opplevelsen i øyeblikket. Det er nettopp det selvhjelp handler om - å sette ord på opplevelsen i øyeblikket. Frafall i gruppene er et generelt problem, noe vi har erfart at de fleste grupper møter på et sted i prosessen. Vi blir ofte innkalt til gruppene for å snakke om det når det skjer.
Sammenslåing av grupper Vi har lenge planlagt å få til månedlige kontaktmøter mellom gruppene, slik at disse kan møtes å dele erfaringer om det å arbeid i en selvhjelpsgruppe. Altså ikke dele de personlige prosessene - men hele gruppas felles erfaringer. Vi har sjelden hatt to grupper sammen over lengre tid, derfor har vi ikke fått prøvd ut dette slik det er mest vanlig å gjøre det. Dette håper vi å få til etterhvert som flere grupper etableres. Virkeligheten er at vi har få i gruppene og dersom en slutter etter en tid ønsker gruppene ofte å få inn nye deltakere. Dette er ikke alltid like enkelt fordi de som står på venteliste ofte er en som er i familie med noen i gruppene, da blir det heller naturlig at vi går inn i en prosess med tanke på å slå sammen grupper. Dette er krevende prosesser og det er ingen enkel handling. De som er i gruppene er som regle samkjørte og det tar tid og krever erfaring med nyetablering av en sammenslått gruppe. Vi har også erfart at sammenslåtte grupper ikke ønsket ny igangsettingsfase, noe de smertefullt fikk erfare var veldig uklokt. All erfaring har vist at det er nødvendig, særlig fordi gruppene faktisk må løses opp innenfra for så å bli en helt ny gruppe etter hvert. Dette tar tid og kan være smertefulle prosesser. Vi anbefaler heller gruppene å gå med 3 deltakere over litt lengre tid før de bestemmer seg for å slå seg sammen. Til slutt blir sammenslåing ofte en helt naturlig prosess, fordi noen ønske å gå videre og andre vil slutte.
Gruppedynamikk og prosesser Erfaring viser at en selvorganisert selvhjelpsgruppe har den samme gruppedynamikken som er kjent i annet gruppearbeid. Det spesielle med den selvorganiserte selvhjelpsgruppen er at kunnskapen sitter inne i deltakerne - problemet viser vei. Dette er en ukjent arbeidsmåte for alle som begynner i en selvorganisert selvhjelpsgruppe for første gang. Å gå i en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan ikke læres - det må erfares. Rammene vi benytter har vi erfart oss fram til gjennom 25 års selvhjelpsarbeid i Norge. Rammene er viktige og kan læres. Å praktisere rammene er en viktig del av gruppas felles selvhjelpsarbeid. Hvordan gruppene utvikler sin egen selvhjelpsprosess, se det er et åpent spørsmål. Ingen grupper er like.
NB! Vi har lyst til å poengtere at det er fullt mulig å starte en selvorganisert selvhjelpsgruppe uten en igangsetter tilstede - snakk med oss om det, vi har erfaring også med det. Vi har også erfaring med å "fjernstarte" grupper via en kontaktperson i gruppa og med deltakelse i telefongrupper. Men uansett - rammene for de selvorganiserte selvhjelpsgruppene er det viktigste! Uten rammene er det ikke mulig å få de selvorganiserte selvhjelpsgrupper til å fungere slik at folk får utbytte av å delta. Rammene er gruppas ledelse.
Gruppeprosesser
Frykt for konflikt Mennesker som kommer sammen for å gjøre noe med sitt eget problem sliter ofte med dårlig selvbilde og manglende mestring. Uenighet kan virke truende. Resultatet kan bli en liksom-idyll som ingen er tjent med. Deltakerne er høflige mot hverandre og ofte engstelige for å gjøre noe galt. Sitter i gruppa og er redde for ikke å bli likt, redde for å såre, redde for å bli såret, redde for å svikte, ikke våge å ta opp vanskelige ting, men bare "glatter" over når det koker som mest. Og når gruppa fungerer som en "syklubb" er det på tide å endre kurs. Den virkelige veksten ligger i å våge stå i uenigheten og takle konfliktene som oppstår. Snakk om det - det er ikke farlig - selv om det kan være svært ubehagelig!
Problemdyrking Alle har problemer. Alle har vonde historier. Og alle kjenner at det er godt å fortelle sin egen historie til noen som forstår. Resultatet kan bli en endeløs "hvem har det verst" - konkurranse som ikke fører noe sted. En fallgruve i selvhjelpsarbeidet er gruppedeltakere som bare blir sittende å dele følelser og erfaringer, dyrke problemet i felleskap og i verste fall bli offer for sitt eget problem. På den måten kan smerten forsterkes og føre til større håpløshet og frustrasjon enn før man begynte i gruppen. Det er alltid lettere å legge skylden på andre, enn å gå i seg selv og tenke hva jeg kan gjøre for å komme videre. Hva LAR jeg det som skjer gjøre med meg - snakk om det! Målet er å komme videre - ikke hvorfor har vi det så ille. "Her og nå" og framover er det selvhjelp handler om.
Lederjakt De fleste er vant til at trygghet og samhørighet skapes ved hjelp av en leder. Det kan være vanskelig å innse at selvhjelp innebærer å ta ansvaret selv. Vi kaller det ansvarsmobilisering. Det er viktig å lære seg å kjenne på at det ikke finnes noen andre som kommer og overtar styringen hver gang det begynner å bli vanskelig. Viktig å forstå at selvstyre kan være noe annet enn dyrking av den enkelte deltakers selvstendighet. Viktig å erfare at gjensidighet er avgjørende for gruppearbeidet. Hva skjer med oss her og nå? Snakk om det!
Beskyttelsestrang Når noen berører våre såre punkter, velger vi gjerne ett av to: Vi gjemmer oss bak en maske, eller går i skyttergraven. Deltakernes eget forsvar kan knuse gruppas arbeid. Målet er å myke opp panseret, slik at man oppnår nye måter å møte mennesker på; våge å være mer åpen og ta skallet av litt etter litt.
Maktkamp og klikkdannelse I en gruppe vil det alltid være noen man identifiserer seg mer med enn andre, og naturlige klikkdannelser finner sted. Det er svært viktig for gruppas liv at alle deltakerne har full lojalitet til hele gruppa som første bud. Viktig å repitere: Hvorfor er jeg her? Hva vil jeg ha ut av dette arbeidet? Det hender at to og to begynner å ta kontakt med hverandre utenfor gruppa, ofte pr telefon og bruker det de har opplevd i gruppa som samtaleemne. Dette kan bli dødsstøtet for en god arbeidsprosess, dersom kontakten holdes hemmelig. Erfaring forteller at det er nødvendig å sette opp en grupperegel: "Alt som tilhører selvhjelpsarbeidet skal føres tilbake til gruppa."
Tilbakeskritt Vi forstår mer, å vi våger å være sårbare. Det betyr at livet innimellom kjennes verre enn før. Vi føler at vi mestrer livet dårligere, mens vi i virkeligheten mestrer det bedre - fordi vi har satt i gang vår egen endringsprosess.
En verdig slutt Når et menneske først har lært seg selvhjelp, blir det en måte å leve på. Men kraften og dynamikken i en gruppe kan forsvinne, og da er det viktig å avslutte ordentlig. Det gjelder også for den som hopper av underveis. Å slutte i en gruppe er en prosess i seg selv. Men på et eller annet tidspunkt er det riktig å løsrive seg og gå videre alene - kjør din egen prosess uten den tryggheten som fellesskapet i gruppa har gitt. Men med et ganske annet ståsted enn du hadde da du begynte. Og vissheten om at du har høstet dine egne erfaringer, er en betydelig ressurs for andre som trenger hjelp til å komme i gang med sitt selvhjelpsarbeid. Mange velger derfor å stille opp i det frivillige arbeidet som igangsetter av nye grupper. Les mer om selvhjelp og selvhjelpsgrupper på www.selvhjelp.no
Noen utdrag av selvhjelpshistorier:
1. I en selvhjelpsgruppe er det ingen eksperter som forteller hvordan det egentlig skal være. Jeg bruker mine egen følelser som rettningslinje, et signal på hvordan jeg opplever ting. Dette er ikke terapi, men en opplevelse av felleskap på det å være menneske, uansett hvor ulike livene våre arter seg. Deltakelse i gruppa har gitt meg større ro og trygghet på at jeg kan mestre vanskelige situasjoner. (Turid, tidligere deltaker i selvhjelpsgruppe)
2. Selvhjelpsgruppa i Link Lyngen har vært til stor hjelp for meg. Jeg hadde vært syk i 2 år, da jeg etter et møte med NAV Lyngen trygd fikk informasjon og selvhjelpsgruppe. Jeg meldte meg på og høsten 2007 startet ei gruppe. Det var et viklig skritt for meg å ta, ettersom jeg pga. sykdom hadde isolert meg, og hadde vansker med å komme ut av isolasjon. Jeg følte at jeg var inne i en "vond sirkel" . Selvhjelpsgruppa ble et "springbrett" ut av "sirkelen". Selvfølgelig er ikke livet helt problemfritt, men jeg har nå flere redskaper å bruke. - Det var ikke enkelt, mange ganger var et direkte vanskelig og utfordrende, men i ettertid var det verd det. Alle gruppemedlemmene hadde på forhånd skrevet under taushetserklæring, dermed ble det litt tryggere å betro seg til gruppa. (Deltaker i selvhjelpsgruppe i Link Lyngen)
3. I selvhjelpsgruppa kunne jeg litt eller litt sette ord, muntlige ord, på noen av tankene mine. Jeg fikk luftet noen tanker for de andre og fikk se deres reaksjoner. Jeg fikk spørsmål fra de andre som jeg måtte tenke over og svare på. Når jeg hørte meg selv svare, kunne jeg ta stilling til om jeg var ærlig med meg selv eller ikke. Jeg grep meg selv i løgn flere ganger i den perioden og fortalte det etterpå til de andre. Dette har ført til en bevisstgjøring av hva jeg selv egentlig vil. (Gunn - 47 år)
4. - Man stanger hodet i veggen til stadighet. Til slutt havner men i kjelleren. Link Lyngen har hjulpet meg opp etasje for etasje, forteller Mona. - Først må du erkjenne at du har et problem du må gjøre noe med. legger hun til. - En som havner i et slik uføre kan ha trua på seg selv, men trenger å hente styrken til å få tilbake gløden. - Når du går inn døra for å møte selvhjelpsgruppa i Link Lyngen, er det din egen smerte du begir deg ut på, forteller Andreas. Andreas og Mona tok avgjørelsen om å stå fram som brukere av Link Lyngen for å fortelle andre som sliter i hverdagen, at det finnes muligheter. Det stilles ingen diagnoser, det er bare et felleskap mellom mennesker i samme situasjon. - I dette rommet kan man være seg selv, sier de to. Det er sterke følelser i sving, men de føler trygghet i å møte de andre i gruppa. - Man åpner dører inn til seg selv og man blir sårbar, men alle følelser er akseptable. Det er menneskelige reaksjoner, og her kan man ta av seg masken avslutter Mona og Andreas.
5. Jeg var i ferd med å havne i askeskuffen, forteller Turid Danielsen. To år senere takker hun Link Oslo for at livet hennes har tatt en positiv vending. Våren 2006 var en svært vanskelig til for Turid. - Jeg befant meg i en krise på grunn av personlige forhold. Jeg hadde vært gjennom diverse sykemeldinger og gått 20 % ned i jobben. "Her må de skje noe", tenkte Turid den gangen og da hun så en artikkel i en lokalavis, begynte tankene å spinne. I 2006 tok hun kontakt med Link Oslo. - Det må da gud hjelpe meg gå an for meg også, før jeg hives ut med asken, forteller Turid. Og ganske riktig, det fantes muligheter for Turid. Hun ble med i en av Links selvhjelpsgrupper, og hun fant seg fort tilrette. - Opplegget passert veldig godt for meg, sier Turid, som var i en gruppe som besto av åtte personer som hadde ulike problemer å sti med. - Alle var veldig åpne. Det var naturlig å være åpen selv, og man ble møtt med åpenehet. Det føltes trygt, mener hun og understreker at det kunne være tøft i perioder. - Ja, det var tøft innimellom, både å høre de andre fortelle og få reaksjoner på egne ting. (Turid)
6. Jeg hadde hørt og lest oppslag i butikken om Link Lyngen. Jeg hadde dannet meg et bilde om at Link ”det var møteplassen for de med nerveproblema”, altså ikke noe for meg. Det som og forundret meg var en reportasje i lokalavisa for noen år siden om
Dette er et par år siden, i dag går jeg selv i en selvhjelpsgruppe i Link Lyngen. Jeg vil si litt om grunnen til det. Jeg er mor til en rusmisbruker, har vært det nå i fire år, og min ”ryggsekk ” var fylt av problemer av alle sorter. Jeg følte at problemene mine hang utpå meg, alle ser dem , men ingen sier noe. Innholdet i min sekk er skam, skyld, selvbebreidelse for hva jeg som mor har gjort galt, sinne, maktesløshet, sorg, ja jeg kunne ha ramset opp mye mer, men dette ble hverdagen min i disse årene. jeg skulle være den sterke som skulle rydde opp i dette alene, beskytte mine to andre barn, min samboer, min mor. Det ble på en måte en besettelse for meg at disse personene som er så viktig i livet mitt, ikke skulle kjenne på det vonde som jeg hadde inni meg. Mine problemer begynte å sette seg somatisk i kroppen min som stiv nakke, hodepine ble lett irritert, tankene og bekymringene mine kvernet døgnet rundt, jeg isolerte meg fra sosiale sammenhenger, hvorfor skulle jeg ha det koselig og gøy når min datter som var narkoman ikke hadde det bra, orket ikke ta telefonen fra venner, alt ble et ork for meg. Det som ble viktig for meg var å gå på jobb og holde masken, selv om jeg vet jeg så dønn sliten ut. men jeg skulle være sterk og stå på, trodde jeg da. Jeg vil påstå at redningen min var da jeg og en annen mor til en rusmisbruker ble enige om å starte en samtalegruppe for oss mødre til rusmisbrukere. Vi kontaktet tre andre og en søster til en rusmisbruker og avtalte møte med leder i
Mitt første møte med Link var veldig rart, jeg tenkte hva er nå dette, hva er det som er så bra med det her da og hvordan kan dette hjelpe meg. De to første møtene var uten igangsettere av gruppen, vi hadde behov for å tømme oss, snakke om vår situasjon nå, hvordan hver enkelt av oss hadde det. Jeg følte meg som en kjele med lokk som holdt på å koke over, jeg hadde så mye i meg som jeg endelig skulle få ut, og det å få anerkjennelse for hvordan jeg hadde det var en enorm lettelse, endelig noen som forsto min situasjon. Tredje møte skrev vi under taushetserklæring (ikke juridisk) vi avtalte faste møtedager en kveld pr. uke 2 timer. Rammene rundt ble en viktig del, og at vi lukket gruppen der for nye medlemmer, noe som jeg nå ser var veldig viktig da vi er kommet i gang med prosessen selvhjelp-. Hva skjer med meg i denne selvhjelpsgruppen? Jeg kan ikke sette ord på det, men noe har skjedd inni meg. Jeg har grått mye, etter møtene i gruppen, når jeg setter ord på dette så er det en gråt med mye sorg og smerte som skal ut av kroppen min. Vår gruppe er ennå i igangsetter fasen, og jeg kjenner at lokket på min ryggsekk har åpnet seg gradvis, men ikke helt. Jeg kjenner at jeg med hjelp fra de andre i gruppen har rørt borti det smertefulle i meg som jeg har pakket godt inn og gjemt i år og som nå skal frem i lyset, det kjennes skummelt ut, men en så godt og få det vonde ut av kroppen og kanskje få lov til å være bare meg og våge å kjenne på det vonde og finne ut hva det vil fortelle meg. For det er jo jeg som eier mine problemer og da må jeg våge å ta dem fram i lyset for så å komme videre. Selvhjelpsgruppen har gitt meg verktøy som jeg daglig trener på å bruke, som ”her og nå” og ”hva lar jeg dette gjøre med meg”. Jeg er spent på den videre utviklingen av meg selv i selvhjelpsgruppen, jeg har en lang vei og gå, men føler at jeg er på rett vei, min ryggsekk har åpnet seg og det kjennes så utrulig godt ut. Synnøve
|
